I en krisesituasjon blir beredskapsplaner og samhandling virkelig satt på prøve. I Dyrøy har vi heldigvis mange dyktige medarbeidere som evner å omstille seg raskt og prioritere det som er viktigst.

Krisehåndtering og pandemiplaner har vi jobbet teoretisk med lenge, nå skal tiltak iverksettes i praksis. Utfordringene rundt om i kommunene er ulike, derfor må også løsningene være forskjellige, men alltid forsvarlige. Her kobles kommunal lokalkunnskap med nasjonal spesialkunnskap.

Foreløpig har vi ikke påvist virus i egen kommune, og effekten av avgjørelsene som tas for å hindre smittespredning, lokalt og nasjonalt, vil vi ikke se før det har gått ei tid. Det kan virke strengt å avlyse diskotek for ungene, og begrense besøk på omsorgssenteret. Men alternativet er så mye verre. Det viktigste du som innbygger kan gjøre for å hindre spredning av viruset, er å ha god håndhygiene. 

Råd fra FHI

I en slik situasjon er det veldig hyggelig å kunne si at Dyrøy kommune har inngått en samarbeidsavtale med Brøstadbotn Sanitetsforening som stiller med 14 frivillige i en egen omsorgsberedskapsgruppe. Disse kan stille opp i forbindelse med pandemi og andre kriser. Dette er et viktig tilskudd til beredskapen i kommunen, og de kan bli satt i arbeid med for eksempel matombringing til innbyggere i hjemmekarantene før vi aner det. Tusen takk for at dere stiller opp!

Beredskapsspørsmålet er aktuelt i Dyrøy på flere måter. Kommunestyret i Dyrøy har gjort enstemmig vedtak om å etablere felles legevakt med Bardu, Målselv, Salangen, Lavangen og Ibestad kommune fra 1. april 2020. Frem til nå har vi hatt interkommunale helsetjenester sammen med Senja kommune.

Link til sak angående ny legevaktordning

Hva er det vi holder på med? Ja, det har ordføreren brukt mye tid på å svare på den siste tiden. Naturlig nok, dette er et tema som interesserer og engasjerer innbyggerne våre. Det har jeg den aller største respekt for. Derfor har også ordfører og administrasjonen brukt tid på å informere f.eks. i møter med LHL (4.3.), Brøstadbotn sanitetsforening (9.3.), Lions Club Dyrøy (11.3.) og i Dyrøy eldreråd (12.3.). Vi kommer gjerne i møte med flere som måtte ønske det. Erfaringen hittil er at man kan avklare mange spørsmål og bekymringer ved å gå i dialog.

Bakgrunnen for vedtaket er en prosess som har løpt både på administrativt og politisk nivå siden høsten 2019. Og da kommunestyret i Dyrøy tok sin beslutning var det basert på en helhetlig vurdering, og flere saksframlegg i formannskap og kommunestyre. I debatten har også ordfører og rådmannen referert fra møter og brev knyttet til saken.

Som politiker er det viktig å være ydmyk for de tilbakemeldinger innbyggerne gir. Noen opplever at dette er utrygt. Vi vil jobbe for at det ikke skal være slik.

Pris har vært belyst i saksframlegg og i media. Det er ikke det eneste som er viktig i denne saken. Men det har betydning. Faktum er at Dyrøy ble bedt om å betale mye mer for de interkommunale helsetjenestene i Senja i 2020, uten at tjenesten var endret, verken i omfang eller kvalitet. Årsaken var at de fire kommunene på Senja hadde slått seg sammen, og mente at fordelingsnøkkelen fortsatt skulle være den samme mellom gjenværende samarbeidskommuner. Da måtte vi reagere. Vi har også pekt på at Dyrøy (og Sørreisa) sin bruk av KAD-senger er nedadgående, og at prising av den tjenesten også må kunne diskuteres.

Kommunestyrets politikere har ansvar for det totale tjenestetilbudet og helheten i budsjettet i Dyrøy kommune. Vi legger bak oss en svært tøff budsjettprosess der vi har tatt ned budsjettet fra 2019 til 2020 med ca. 10 millioner kroner. Et svært stort beløp for vår kommune, som hovedsakelig skyldes nedgang i overføringer fra staten. Politikerne i Dyrøy er derfor nødt til å bry seg om hvilken pris som forlanges for legevakttjenesten. Skal vi bruke store ekstra midler på legevakt, må de tas fra et annet område i kommunen.

Jeg tror de fleste vil være enige i at prosessen rundt eksisterende legevaktsamarbeid ikke har vært god og at Senjas prisforlangende kom sent på bordet, tett opptil kommunenes budsjettvedtak før jul. Kommunestyret i Dyrøy har ikke som mål å spare penger på legevakttjenesten og andre interkommunale helsetjenester. At vi har hatt et godt samarbeid mot Senja tidligere, er ikke et argument for å ikke utrede samarbeid med flere. Hvis vi mener at vi ikke har valgmuligheter knyttet til hvem vi vil samarbeide med, etter hvilken modell og til hvilken pris, da kan vi spørre oss om hvilke muligheter kommunen egentlig har til å styre seg selv. Kommunestyret i Dyrøy vil sørge for at Dyrøy får mest mulig igjen for de pengene vi bruker på legevakttjenesten, at vi har samarbeidskommuner som er interessert i å utvikle en god tjeneste sammen med oss, og se på både innhold og prismodeller. I tillegg til å være lokalpolitikere, skal vi nemlig være gode regionalpolitikere og utvikle hele Midt-Troms videre sammen.

Vi retter nå blikket framover og skal arbeide sammen med Bardu, Målselv, Salangen, Lavangen, Ibestad om en god legevakttjeneste for innbyggere i Dyrøy.

Vi er i beredskap.

Marit Alvig Espenes

Ordfører

Dyrøy kommune