Kort beskrivelse av kommunen
I dag består kommunen av Dyrøya (53 km²) og en større fastlandsdel - skilt fra hverandre av det 1 - 2 km brede Dyrøysundet. Kommunens samlede areal er 290 km² - m.a.o. ikke blant de største. Herav er 279 km² landareal. Folketallet i kommunen er i dag omlag 1230 med stort og smått.
20. august 1994 ble en merkedag for kommunen. Da ble Dyrøybrua offisielt åpna, og sundet kunne krysses uten bruk av ferge. Dyrøy kommune har en nokså typisk nord-norsk kystbosetning med småbruk langs fjorden - og der forholdene lå til rette for det - også i dalførene innover. I løpet av de siste 30 årene er gårdsdrifta nedlagt på en del av dem. Et positiv trekk i dag er at mye av dyrkamarka tas i bruk igjen. Gårdsdrifta drives mer effektivt enn før - med færre brukere som har behov for tilleggsjord. Det gule, visne er i ferd med å grønnes!
Nybygginga i kommunen skjer i dag i hovedsak i kommunale boligfelt. Dyrøy kommune vil legge til rette for boligbyggere gjennom bla. følgende tiltak: Det gis et tilskott stort kr. 60.000 til bygging av bolig i kommunen. Gjelder alle husbygger som starter bygging etter 01.01.98 i de kommunale boligfelt. Finn mer informasjon om boliger.

Med Senja ruvende utenfor er kommunen spart for den typen uvær som preger "yttersida" av Troms. Her er likevel "vær nok" til at vi vet at vi bor på 69 grader nord. Området har frodig vegetasjon - særlig er innersida av Dyrøya kjent for et godt klima. Det er så godt at man av og til får modne epler i hagen. Vi er en del av Det grønne Arktis.
Dyrøy har, i likhet med mange andre utkantkommuner, et fint turterreng som ligger klart til å tas i bruk. Det er gode fiskemuligheterbåde langs kysten og i ferskvannene. Ta forresten en kikk på sida om friluftsliv.
Dyrøys historie som egen kommune går tilbake til 1886. Da blei daværende Tranøy kommune delt i de tre kommunene Tranøy, Dyrøy og Sørreisa. Etter at Schei-komitéen hadde gitt sin utredning på 1960-tallet om kommunestrukturen i Norge, blei Espenes-området overført fra Tranøy til Dyrøy. Espenes var til 1964 Tranøy kommunes fastlandsdel. For befolkningen på Espenes blei det lettere å nå det nye kommunesentret Brøstadbotn. De slapp å fare i båt for å nå offentlige kontorer. Av mer kuriøs verdi er det at folkene på en av gårdene slapp å krysse kommunegrensa på vei til og fra fjøsen!


